Mye fiske, ikke så mye fisk.

Storlaks...

Hvert kast er spennende!

I slutten av juni bar det mot Stjørdalselva hvor man hadde det beste laksefisket siden 2012 eller 2000. Jeg er litt usikker, men det var bedre en normalt. Dette er tidlig laksefiske, noe som innebærer mye fiske for hver fisk men til gjengjeld kan man få stor, nygått laks. Dagene gikk, noen få forsiktige napp nå og da, men ingen ordentlige tak. En dag så jeg en fyr kjøre storlaks 300 meter nedenfor meg, og da var det endelig et ordentlig tak. Først jublet jeg inne i meg - endelig satt den store! Jubelen gikk over til skuffelse da jeg merket at dette var en smålaks, en liten smålaks. Reglene er slik at avliver man en laks, får man ikke fiske mer den dagen. Derfor bestemte jeg meg for at denne skulle jeg sette ut, og fikk den fort inn mot land. Kroken satt godt og laksen sprellet som en makrell og havnet på steinene, det var ikke mulig å sette den ut på rett måte så jeg kakket den i hodet. Så bar det avsted til laksebørsen hvor man gjorde store øyne over en så liten laks i juni.

Liten, men fin smålaks på 1.3 kg. Allikevel en skuffelse når man forventer de som er fire ganger større...

Dagene videre forløp som vanlig på laksefiske: Fiske, sove, spise, lufte hunder og snakke med andre om fisket. Noen hadde sitt livs sesong, andre hadde ikke fått laks på tross av iherdig fiske. En av de faste veteranene i elva hadde følgende betraktning: "I fjor var det en ussel sesong, da fikk jeg bra med laks. I år er det en kanonsesong, jeg har ikke fått en eneste laks! Det er ingen rettferdighet i laksefiske".

Det ble noen større laks også, dette er en liten mellomlaks på 3.2 kg. Når de kommer opp i tre til fire kilo, er de såpass store at det er spennende å få dem selvom man fisker med tohåndsstang.

Årets største så langt, 4.8 kg.

Det blir mange slike morgener på laksefiske.

...og navnet på denne hølen er Bruhølen. En av de beste hølene, men det vet alle så man kan være mange om beinet her.

Vakre tegninger på laksen....

Fiffi er en tålmodig laksehund, men gleder seg nok til laksefisket avsluttes og vi tar opp apporttreningen igjen.

Bliss er ikke mindre tålmodig. Hun får god tid til personlig hygiene på sommerens fisketurer.

The one that got away...

Siste dag i Stjørdal tok jeg en morgentur før det var tid for pakking og rengjøring av hytta. Først dro jeg til de øvre sonene i Stjørdalselva, men der var det folk så jeg dro til Forra i stedet. Ganske raskt fikk jeg en smålaks på ca 2 kg. Den var lett å sette ut, så jeg valgte å gjøre det i håp om at det også fantes større laks i hølen. Helt på slutten av hølen ble flua tatt ganske bestemt og denne gangen var det noe tungt i enden. De neste 15 minuttene vekslet den mellom å stå pal i strømmen og riste på hodet og å svømme oppover i hølen. Da jeg fikk den inn til land første gang, bråsnudde den og tok et plask som en spermhval i Donald. Den var stor! Etterhvert ble den sigen og begynte å vippe, jeg trengte bare å vende hodet dens mot bredden, dra den mot land og så ta den rundt halen. I hodet mitt så jeg for meg hvilken stor oppstandelse det ville bli på laksebørsen over denne praktlaksen. Da røk fortommen og tabuordene gjallet over Forradalen...Jeg fisket videre i håp om å få broren til den jeg mistet, men det ble bare tomt og rart så jeg pakket sammen og dro hjem. Helt hjem.

Dette vesle, blanke feltet, helt på slutten av hølen....der...oioioi.

Tilbake til røttene

I mellom to turer til Stjørdalselva, ble det tid til en fjelltur rundt Røros med Herr Mepps. Dagene var preget av nordavind og regn, så det ble slukfiske i ulike vann i fjellbjørkeskogen. Stor sett fikk vi fisk rett ved bunnen og langt ute. En dag var det godt vær, jeg valgte et lavt vann i håp om vaking og tørrfluefiske, mens Mepps valgte å utforske noen vann i høyden. Jeg fikk småfisk, Mepps fikk en ørret på 1.2 kg.

Vi fikk ørreter på sluk og spinner.

De havnet raskt i panna!

Herr Mepps er sulten, men blid!

Herr Mepps med fangst fra en tidligere tur. Han er alltid påpasselig med å rense fisken umiddelbart.