Skogsfugljakt, andejakt og noen har bæsja på veien

En av flere orrhanekyllinger Fem-to fikk de første dagene.

Det har blitt to turer på skogsfugljakt i Trysil sammen med Fem-to. Målet er først og fremst å få Fiffi i fugl, aller helst noen spake orrhøner eller røy som trykker godt så hun får festet stand. Hun har funnet fugl, men hun jobber lenge på sporet der de har tuslet omkring og de har lettet før hun har fått tatt stand på dem. Flere av disse fuglene har jeg hatt skuddsjanser på, men ikke skutt. Jeg har fra starten av skutt fugl som Bliss har støkket. Konsekvensen er en hemningsløs ettergang og at hun sjelden tar stand, hun har glemt at hun er en stående fuglehund. Slik vil jeg ikke ha det med Fiffi, hun kommer nok bare hun får møte de rette fuglene som trykker villig.

Fiffi tenker gjennom sin progresjon.

Det har vært varme dager og mye pesing.

Bliss har funnet noen fugler. Det er noen fine kull i år, men det er langt mellom dem. Jeg har hatt gode skuddsjanser på en røy og en orrhøne, men bommet på tross av at jeg skjøt godt på banen før jakta. Problemet er at jeg psyker ut og skal skyte så fort, før kolben har kinnkontakt.

Fem-to har hatt en god start på årets jakt og felt fem fugler; orrhaner, en høne og en røy.

Femt-to med Lissie, som går stort, finner fugl og holder på dem til Fem-to kommer med hagla.

Fem-tos Charli med to orrhaner hun og jeg fikk i 2008. Etter et godt liv måtte hun avlives. I år er første gang hun ikke er med til Trysil.

Her så vi en bjørn i august. En morgen fant vi så denne kladeisen, sannelig hadde bamsen gjort fra seg midt på veien!

Tyttebær er snaddermat!

I terrenget renner det en elv som har rolige partier hvor ender på trekk kan slå seg til for kortere perioder. Vi har tatt en tur i ny og ne, men endene er sky så vi har brukt litt tid på hvordan nærme oss elva, Etter en økt i skogen, smøg jeg ned til elva med Fiffi i bånd bak meg. 100 meter oppstrøms var det en flokk ender og jeg fikk gjemt meg bak en gresstue. Tidvis stakk jeg opp hodet og sannelig min hatt var de ikke på vei mot meg! Jeg satt en stund gjemt bak tua, men ble etterhvert utålmodig og ålte meg opp til neste tue. Der lå jeg så og tittet mellom stråene til jeg kunne skimte dem. Da jeg reiste meg opp, lettet det omtrent ti stokkender. Jeg fikk skutt to som datt døde i elva. Om Fiffi ikke er helt i mål når det gjelder stand på ville hønsefugler, så er apporten bra og endene kom etterhvert trygt på land.

Fiffi reddet fangsten!

Stokkender er pene og smaker godt!

Apport på jakt

Fiffi apporter varm, nyskutt due.

21 august er rene juleaften, båndtvangen oppheves og jakta på ringdue og gressender starter. Det har bare blitt en ettermiddag på duejakt, og det var treeeeeegt! Rett før jeg kasta inn håndkleet, gikk en ringdue ned blant lokkeduene og den felte jeg. Fiffi var litt vel ivrig da hun ble sent ut på apport. Lokkeduene forvirret henne litt før hun gikk over i et altfor stort søk. Jeg kalte henne inn og gikk slikk at vinden blåste fra dua mot oss, da gikk det greit. Med litt mer erfaring vil det nok gå veldig bra.

Bliss tar en hvil i kanten av Faksfjellet, Ljørdalen,

Det har blitt noen turer i Østmarka og Trysil sammen med Fem-to for å trene hundene. Fiffi har gjort det veldig bra på trening med tamfugl, nå trenger hun å få til stand på de ville. Så langt har hun ikke klart å ta stand på dem, og det har blitt noen støkk. Så lenge holdet ikke er for langt, får jeg stoppet henne med en "OOI!", men jeg må ta i. Jeg unngår i hvertfall at hun løper rundt og ramper på egenhånd, og ved en anledning fikk jeg stoppet henne mens hun jaget en hare.

Fiffi og to krikkender hun apporterte i et tjern i Ljørdalen.

Da jeg var med hundene i Ljørdalen oppdaget jeg noen krikkender i et lite tjern. Jeg gikk da inn på inatur på mobilen og løste kort for andejakt, før jeg gikk med Fiffi i bånd bak meg bort til tjernet. Da jeg kom frem var ingen ender å se, de lå og trykket langs myrkantene. Etter kort tid lettet to kvinender. Jakta på dem starter ikke før 10. september, så de fikk fly i fred. Deretter lettet to krikkender og den ene skjøt jeg. Den gikk ned på andre siden av tjernet og da ble Fiffi sent ut på apport. Hun svømte over tjernet og startet å søke. Hun fant den ikke der landet. Den var desverre skadeskutt, og jeg kunne se den løpe over myra bak Fiffi. Ved å hoie og peke, gjorde jeg Fiffi oppmerksom på den og da løp hun bort, plukket den opp og kom til meg med den. Hun måtte krysse vannet for å gi den til meg, og idet hun gikk i vannet støkket hun en krikkand til. Hun hadde tydelig lyst til å forfølge den, men valgte å komme til meg og avleverte krikkanden uten problemer. 

Vi gikk rundt vannet og jeg sendte henne ut i sivet hvor den siste anda hadde landet. Hun støkket den opp og da den fløy over vannet skjøt jeg den. Den landet på land, ikke så langt fra der vi startet. Vi gikk dit, Fiffi ble sent ut i apport og tok etterhvert stand ved en rot. Da ga jeg "ja-kommando" og hodet forsvant ned under rota og kom opp igjen med anda i munnen. Avleveringen gikk fint. Jeg er ikke så fornøyd med at begge endene ble skadeskutt, men utrolig fornøyd med at Fiffi apporterte dem. Det er en vond følelse å etterlate skadeskutt vilt, så at hun duger ikke bare på apportprøver men også under praktisk jakt er viktig for meg. Det kan diskuteres om det var så fornuftig å skyte den anda hun støkket når hun trenger å lære seg å stå på villfugl.

Fem-to slapper av ved bålplassen utenfor hytta i Trysil.

20. og 21. august gikk Østmarkaprøven av stabelen. Fiffi apporterte til 20 poeng begge dager og ble prøvens beste unghund. Da vanket det flotte premier; forsekker, jaktdekken og ølglass!  Her er vi avbildet med de andre premierte unghundene den første dagen.