Marka i august

Birkebeineren med nydelig snørebukt.

På tampen av sommerferien i fjor tok Birkebeineren og jeg to overnattinger ved Store Snellingen på Romeriksåsen. Jeg var der en tur for et par dager siden, men da skjedde det så lite så jeg da hygger jeg med gamle bilder i stedet.

Det var fint klekkevær, lett regn som kom og gikk og på kvelden klekket det vårfluer som stripet omkring.

Den litt uklare dotten er en vårflue som striper inn mot land.

Flere ørreter vaket jevnt, de gikk i små runder. Stort sett var de langt ute, så vi vadet langt og kastet langt. Da var det slik at vi akkurat kunne nå noen av vakene. Det var vanskelig å beregne hvilken vei fiskene svømte, så selv om det var bra aktivitet var det vanskelig fiske, men spennende.

Ny flue - nytt håp!

Undertegnede traff omsider med plasseringen og en kilosørret tok et Renadyr str 14. Litt halvleit at den hadde rufsete finner. Vannet har naturlig reproduksjon, men det settes også ut fisk og noen av de som settes ut er store. Egentlig tror jeg ikke det er noe poeng å sette ferdig stor fisk her. Vannet er stort og fiskebestanden liten, så fisken har god anledning til å vokse seg stor.

Denne fikk jeg første kvelden. Finnene avslører at den har gått lenge i kar og nok ble satt ut ferdig stor.

"Har du flere sånne Renadyr?"

Tidvis viste sola seg. Birkebeineren var ikke helt i form.

På dagtid ble det mye sløving og lesing av bok, men det var noen få vak å fiske på også. Jeg fikk en av dem til å ta, men kløna det til....

Bliss og Fiffi er tålmodige og oppfører seg pent på tur.

Kveld nummer to var det nok en gang klekking og samme type fiske, nok en gang vanskelig og nok en gang spennende. Jeg hadde klaff en gang og fikk en ørret på 600 g som jeg satte ut igjen. Birkebeineren fiska bra, men uten hell. Slikt fiske er litt lotto, man må ha litt flaks for at flua og fisken skal møtes i tid og rom.

Moro med bål og hodelykt.

 Dag tre forløp omtrent som dag en og to, bortsett fra at ingen av oss fikk fisk. Vi tuslet til bilene og var enige om at det hadde vært en fin tur.

Det er litt deilig nå de mørke nettene kommer tilbake.

Fine dager, men labert fiske i krasafaren steinbu

I regnvær var denne å foretrekke fremfor teltet.

Da jeg var og fisket i Rørosfjella med Gartneren, tikket det inn noen meldinger fra Bambusmannen, en konservativ herre som kun fisker med splitcanestenger. Han hadde også en periode hvor han skulle bruke gamle silkeliner, men fant ut at det ble for upraktisk. Vel, meldingene berettet om ørreter tatt på flue og de var store...

Tilbake fra Røros og etter å ha trent apport med Fiffi, fant jeg ut at dit måtte jeg bare dra. Stedet det er snakk om er et av mange flotte steder på Hardangervidda. Der finner du vassdrag bestående av relativt store vann med elvestrekninger i mellom. Fisket i vannene er ofte privat, men i strømmende vann er det tilgjengelig for den gemene hop som deg og meg. Strømmende vann tolkes vidt, du kan også fiske i innos og utos. Det var  noen uker siden Bambusmannen hadde vært der og han klaget over varmen som hadde holdt seg siden, så jeg var usikker på hva slags fiske jeg ville oppleve.

Planen var å telte rett ved elva, men på vei inn kom regnet, så jeg trakk inn i en av de åpne buene som fjellstyrene på Hardangervidda disponerer.

Å kunne tørke klær er luksus!

Utsikten fra taket av steinbua.

Ved elva var det tre telt, det er mange som er villige til å gå langt etter ørreten! Fisket kan jeg oppsummere kort: Labert! Jeg fisket flotte ut- og innos og fine kulper i elvestubbene og det største jeg fikk var halvkilos fisk. To gutter i tjueåra som hadde vært der en uke hadde fått tre fisker mellom en kilo og 1,8 kg, de hadde fått dem mellom 2300 og 0200, så jeg passet på å fiske i det tidsrommet de fem dagene jeg var der.

Stort vann med et spennende utos!

Lav vannføring på en ellers flott plass.

De tre teltgruppene forsvant etter et par dager, da dukket et nytt telt opp. Det var et par i tjueåra hvor typen fisket her inne nesten hvert år. Han snakket med en av garnfiskerne i innsjøen som fortalte at de fikk kun fisk på de garna som var satt langt fra land. Det virker sannsynlig at vannet rett og slett var for varmt.

En kulp med mye strøm, her burde det stå laks øhhh gytevandrere...

Bliss og Fiffi pleier å legge seg til å sove når jeg binder dem og skal fiske, men hissige lemmen sysselsatte dem.

Hundene tok en hel del lemmen...

Dette offeret må da være en herre?

Filtsålen på den ene vadeskoen løsnet den første kvelden. Det ble vanskelig å gå, og når jeg vadet fanget den vrengte "underkjeven" på skoen vann og jeg var nær ved å falle langflat i elva flere ganger. Jeg fikset det med en pakkreim og følte meg litt som McGyver.

Sko med åpent  Donaldnebb

Sko med lukket Donaldnebb

Får man ikke fisk, får man heller nye omgivelsene.