Trening i Eggedalsfjellet

Fiffi, Cara og Eva tar en liten pust. Eva er oppdretteren til Bliss, som var bortplassert for helgen.

Det har blitt et par turer i fjellet sammen med Eva og Cara for å finne "snille" ryper, men så langt har de sittet lett og ingen av bikkjene har fått stand. Cara har jobbet flott og dekket mye terreng. Fiffi har fjasa, hun skjønner ikke at det finnes fugl i vinterfjellet. Den første turen var dessuten preget av at hun var veldig løpsk. 

På den siste turen jobbet Cara på en fugl oppover en bjørkeli. Vi kunne etterhvert se en flott stegg som beinet mellom buskene før den på toppen av lia tok til vingene. Det var fasinerende å se rypa og hunden prøve å utmanøvre hverandre. Da vi nærmet oss bilen så Eva en rype på bakken. Jeg og Fiffi  gikk mot den i medvind. Etterhvert begynte rypa å løpe og først da ble Fiffi oppmerksom på den.  Rypa lettet og jeg lot Fiffi nyte oppflukten et sekund eller så før jeg blåste i fløyta og Fiffi satte seg logrende. Da hun fikk fri, ville hun først løpe i fluktretningen til rypa, men lot seg lett påvirke til heller å utrede setet. Det gjorde hun med stor iver, og forhåpentligvis var dette en øyeåpner for henne. Rypene trykker visstnok bedre i månedene som kommer, så det skal bli flere turer i fjellet.

På den første turen var Fiffi på høyden av løpetiden og mest interessert i å herje med Cara.