Skogsfugljakt, andejakt og noen har bæsja på veien

En av flere orrhanekyllinger Fem-to fikk de første dagene.

Det har blitt to turer på skogsfugljakt i Trysil sammen med Fem-to. Målet er først og fremst å få Fiffi i fugl, aller helst noen spake orrhøner eller røy som trykker godt så hun får festet stand. Hun har funnet fugl, men hun jobber lenge på sporet der de har tuslet omkring og de har lettet før hun har fått tatt stand på dem. Flere av disse fuglene har jeg hatt skuddsjanser på, men ikke skutt. Jeg har fra starten av skutt fugl som Bliss har støkket. Konsekvensen er en hemningsløs ettergang og at hun sjelden tar stand, hun har glemt at hun er en stående fuglehund. Slik vil jeg ikke ha det med Fiffi, hun kommer nok bare hun får møte de rette fuglene som trykker villig.

Fiffi tenker gjennom sin progresjon.

Det har vært varme dager og mye pesing.

Bliss har funnet noen fugler. Det er noen fine kull i år, men det er langt mellom dem. Jeg har hatt gode skuddsjanser på en røy og en orrhøne, men bommet på tross av at jeg skjøt godt på banen før jakta. Problemet er at jeg psyker ut og skal skyte så fort, før kolben har kinnkontakt.

Fem-to har hatt en god start på årets jakt og felt fem fugler; orrhaner, en høne og en røy.

Femt-to med Lissie, som går stort, finner fugl og holder på dem til Fem-to kommer med hagla.

Fem-tos Charli med to orrhaner hun og jeg fikk i 2008. Etter et godt liv måtte hun avlives. I år er første gang hun ikke er med til Trysil.

Her så vi en bjørn i august. En morgen fant vi så denne kladeisen, sannelig hadde bamsen gjort fra seg midt på veien!

Tyttebær er snaddermat!

I terrenget renner det en elv som har rolige partier hvor ender på trekk kan slå seg til for kortere perioder. Vi har tatt en tur i ny og ne, men endene er sky så vi har brukt litt tid på hvordan nærme oss elva, Etter en økt i skogen, smøg jeg ned til elva med Fiffi i bånd bak meg. 100 meter oppstrøms var det en flokk ender og jeg fikk gjemt meg bak en gresstue. Tidvis stakk jeg opp hodet og sannelig min hatt var de ikke på vei mot meg! Jeg satt en stund gjemt bak tua, men ble etterhvert utålmodig og ålte meg opp til neste tue. Der lå jeg så og tittet mellom stråene til jeg kunne skimte dem. Da jeg reiste meg opp, lettet det omtrent ti stokkender. Jeg fikk skutt to som datt døde i elva. Om Fiffi ikke er helt i mål når det gjelder stand på ville hønsefugler, så er apporten bra og endene kom etterhvert trygt på land.

Fiffi reddet fangsten!

Stokkender er pene og smaker godt!