Så er jakta over

De to siste dagene ble brukt i Bjerke JFFs terreng. Det var litt snø, nok til at jeg følte jeg gikk i et julekort, men ikke så mye at det ble tung baksing med snø over knærne.

På denne tiden har jeg aldri sett mye fugl uansett om det har vært et godt eller dårlig år, så når jeg var "et grantre" i fra skuddsjanse på orrhane begge dagene, var det egentlig bedre enn forventet.

Her gikk orrhanen omkring før Bliss fikk den på vingene.

Her lukta det spennende gitt! Halen går som bare fy, derfor er den også uklar på bildet.

Hæ, tuller du? Er det ni måneder til neste gang?

Trening i Kroer

Jif, Blenda og Vidar tar en pause en dag vi trente hunder i skogen i Kroer. Jif og Blenda er hhv søster og mor til Fiffi,

Vidar bruker stort sett ikke bjelle på hundene sine og er meget fokusert når de er ute i søk.,

Jif venter tålmodig mens Blenda er ute i søk.

Fiffi og Bliss planlegger hvor de skal finne tiuren. Dette er fra en jakttur i Bjerke.

Mot vinter og mørkere tider

Snøen var på snarvisitt i Trysil.

Ovnen varmer godt og Fiffi nyter varmen.

Det er alltid fint å komme til hytta.

En god bok er gull verdt i mørke kvelder.

Skogsfugljakt, andejakt og noen har bæsja på veien

En av flere orrhanekyllinger Fem-to fikk de første dagene.

Det har blitt to turer på skogsfugljakt i Trysil sammen med Fem-to. Målet er først og fremst å få Fiffi i fugl, aller helst noen spake orrhøner eller røy som trykker godt så hun får festet stand. Hun har funnet fugl, men hun jobber lenge på sporet der de har tuslet omkring og de har lettet før hun har fått tatt stand på dem. Flere av disse fuglene har jeg hatt skuddsjanser på, men ikke skutt. Jeg har fra starten av skutt fugl som Bliss har støkket. Konsekvensen er en hemningsløs ettergang og at hun sjelden tar stand, hun har glemt at hun er en stående fuglehund. Slik vil jeg ikke ha det med Fiffi, hun kommer nok bare hun får møte de rette fuglene som trykker villig.

Fiffi tenker gjennom sin progresjon.

Det har vært varme dager og mye pesing.

Bliss har funnet noen fugler. Det er noen fine kull i år, men det er langt mellom dem. Jeg har hatt gode skuddsjanser på en røy og en orrhøne, men bommet på tross av at jeg skjøt godt på banen før jakta. Problemet er at jeg psyker ut og skal skyte så fort, før kolben har kinnkontakt.

Fem-to har hatt en god start på årets jakt og felt fem fugler; orrhaner, en høne og en røy.

Femt-to med Lissie, som går stort, finner fugl og holder på dem til Fem-to kommer med hagla.

Fem-tos Charli med to orrhaner hun og jeg fikk i 2008. Etter et godt liv måtte hun avlives. I år er første gang hun ikke er med til Trysil.

Her så vi en bjørn i august. En morgen fant vi så denne kladeisen, sannelig hadde bamsen gjort fra seg midt på veien!

Tyttebær er snaddermat!

I terrenget renner det en elv som har rolige partier hvor ender på trekk kan slå seg til for kortere perioder. Vi har tatt en tur i ny og ne, men endene er sky så vi har brukt litt tid på hvordan nærme oss elva, Etter en økt i skogen, smøg jeg ned til elva med Fiffi i bånd bak meg. 100 meter oppstrøms var det en flokk ender og jeg fikk gjemt meg bak en gresstue. Tidvis stakk jeg opp hodet og sannelig min hatt var de ikke på vei mot meg! Jeg satt en stund gjemt bak tua, men ble etterhvert utålmodig og ålte meg opp til neste tue. Der lå jeg så og tittet mellom stråene til jeg kunne skimte dem. Da jeg reiste meg opp, lettet det omtrent ti stokkender. Jeg fikk skutt to som datt døde i elva. Om Fiffi ikke er helt i mål når det gjelder stand på ville hønsefugler, så er apporten bra og endene kom etterhvert trygt på land.

Fiffi reddet fangsten!

Stokkender er pene og smaker godt!

Apport på jakt

Fiffi apporter varm, nyskutt due.

21 august er rene juleaften, båndtvangen oppheves og jakta på ringdue og gressender starter. Det har bare blitt en ettermiddag på duejakt, og det var treeeeeegt! Rett før jeg kasta inn håndkleet, gikk en ringdue ned blant lokkeduene og den felte jeg. Fiffi var litt vel ivrig da hun ble sent ut på apport. Lokkeduene forvirret henne litt før hun gikk over i et altfor stort søk. Jeg kalte henne inn og gikk slikk at vinden blåste fra dua mot oss, da gikk det greit. Med litt mer erfaring vil det nok gå veldig bra.

Bliss tar en hvil i kanten av Faksfjellet, Ljørdalen,

Det har blitt noen turer i Østmarka og Trysil sammen med Fem-to for å trene hundene. Fiffi har gjort det veldig bra på trening med tamfugl, nå trenger hun å få til stand på de ville. Så langt har hun ikke klart å ta stand på dem, og det har blitt noen støkk. Så lenge holdet ikke er for langt, får jeg stoppet henne med en "OOI!", men jeg må ta i. Jeg unngår i hvertfall at hun løper rundt og ramper på egenhånd, og ved en anledning fikk jeg stoppet henne mens hun jaget en hare.

Fiffi og to krikkender hun apporterte i et tjern i Ljørdalen.

Da jeg var med hundene i Ljørdalen oppdaget jeg noen krikkender i et lite tjern. Jeg gikk da inn på inatur på mobilen og løste kort for andejakt, før jeg gikk med Fiffi i bånd bak meg bort til tjernet. Da jeg kom frem var ingen ender å se, de lå og trykket langs myrkantene. Etter kort tid lettet to kvinender. Jakta på dem starter ikke før 10. september, så de fikk fly i fred. Deretter lettet to krikkender og den ene skjøt jeg. Den gikk ned på andre siden av tjernet og da ble Fiffi sent ut på apport. Hun svømte over tjernet og startet å søke. Hun fant den ikke der landet. Den var desverre skadeskutt, og jeg kunne se den løpe over myra bak Fiffi. Ved å hoie og peke, gjorde jeg Fiffi oppmerksom på den og da løp hun bort, plukket den opp og kom til meg med den. Hun måtte krysse vannet for å gi den til meg, og idet hun gikk i vannet støkket hun en krikkand til. Hun hadde tydelig lyst til å forfølge den, men valgte å komme til meg og avleverte krikkanden uten problemer. 

Vi gikk rundt vannet og jeg sendte henne ut i sivet hvor den siste anda hadde landet. Hun støkket den opp og da den fløy over vannet skjøt jeg den. Den landet på land, ikke så langt fra der vi startet. Vi gikk dit, Fiffi ble sent ut i apport og tok etterhvert stand ved en rot. Da ga jeg "ja-kommando" og hodet forsvant ned under rota og kom opp igjen med anda i munnen. Avleveringen gikk fint. Jeg er ikke så fornøyd med at begge endene ble skadeskutt, men utrolig fornøyd med at Fiffi apporterte dem. Det er en vond følelse å etterlate skadeskutt vilt, så at hun duger ikke bare på apportprøver men også under praktisk jakt er viktig for meg. Det kan diskuteres om det var så fornuftig å skyte den anda hun støkket når hun trenger å lære seg å stå på villfugl.

Fem-to slapper av ved bålplassen utenfor hytta i Trysil.

20. og 21. august gikk Østmarkaprøven av stabelen. Fiffi apporterte til 20 poeng begge dager og ble prøvens beste unghund. Da vanket det flotte premier; forsekker, jaktdekken og ølglass!  Her er vi avbildet med de andre premierte unghundene den første dagen. 

Marka i august

Birkebeineren med nydelig snørebukt.

På tampen av sommerferien i fjor tok Birkebeineren og jeg to overnattinger ved Store Snellingen på Romeriksåsen. Jeg var der en tur for et par dager siden, men da skjedde det så lite så jeg da hygger jeg med gamle bilder i stedet.

Det var fint klekkevær, lett regn som kom og gikk og på kvelden klekket det vårfluer som stripet omkring.

Den litt uklare dotten er en vårflue som striper inn mot land.

Flere ørreter vaket jevnt, de gikk i små runder. Stort sett var de langt ute, så vi vadet langt og kastet langt. Da var det slik at vi akkurat kunne nå noen av vakene. Det var vanskelig å beregne hvilken vei fiskene svømte, så selv om det var bra aktivitet var det vanskelig fiske, men spennende.

Ny flue - nytt håp!

Undertegnede traff omsider med plasseringen og en kilosørret tok et Renadyr str 14. Litt halvleit at den hadde rufsete finner. Vannet har naturlig reproduksjon, men det settes også ut fisk og noen av de som settes ut er store. Egentlig tror jeg ikke det er noe poeng å sette ferdig stor fisk her. Vannet er stort og fiskebestanden liten, så fisken har god anledning til å vokse seg stor.

Denne fikk jeg første kvelden. Finnene avslører at den har gått lenge i kar og nok ble satt ut ferdig stor.

"Har du flere sånne Renadyr?"

Tidvis viste sola seg. Birkebeineren var ikke helt i form.

På dagtid ble det mye sløving og lesing av bok, men det var noen få vak å fiske på også. Jeg fikk en av dem til å ta, men kløna det til....

Bliss og Fiffi er tålmodige og oppfører seg pent på tur.

Kveld nummer to var det nok en gang klekking og samme type fiske, nok en gang vanskelig og nok en gang spennende. Jeg hadde klaff en gang og fikk en ørret på 600 g som jeg satte ut igjen. Birkebeineren fiska bra, men uten hell. Slikt fiske er litt lotto, man må ha litt flaks for at flua og fisken skal møtes i tid og rom.

Moro med bål og hodelykt.

 Dag tre forløp omtrent som dag en og to, bortsett fra at ingen av oss fikk fisk. Vi tuslet til bilene og var enige om at det hadde vært en fin tur.

Det er litt deilig nå de mørke nettene kommer tilbake.

Fine dager, men labert fiske i krasafaren steinbu

I regnvær var denne å foretrekke fremfor teltet.

Da jeg var og fisket i Rørosfjella med Gartneren, tikket det inn noen meldinger fra Bambusmannen, en konservativ herre som kun fisker med splitcanestenger. Han hadde også en periode hvor han skulle bruke gamle silkeliner, men fant ut at det ble for upraktisk. Vel, meldingene berettet om ørreter tatt på flue og de var store...

Tilbake fra Røros og etter å ha trent apport med Fiffi, fant jeg ut at dit måtte jeg bare dra. Stedet det er snakk om er et av mange flotte steder på Hardangervidda. Der finner du vassdrag bestående av relativt store vann med elvestrekninger i mellom. Fisket i vannene er ofte privat, men i strømmende vann er det tilgjengelig for den gemene hop som deg og meg. Strømmende vann tolkes vidt, du kan også fiske i innos og utos. Det var  noen uker siden Bambusmannen hadde vært der og han klaget over varmen som hadde holdt seg siden, så jeg var usikker på hva slags fiske jeg ville oppleve.

Planen var å telte rett ved elva, men på vei inn kom regnet, så jeg trakk inn i en av de åpne buene som fjellstyrene på Hardangervidda disponerer.

Å kunne tørke klær er luksus!

Utsikten fra taket av steinbua.

Ved elva var det tre telt, det er mange som er villige til å gå langt etter ørreten! Fisket kan jeg oppsummere kort: Labert! Jeg fisket flotte ut- og innos og fine kulper i elvestubbene og det største jeg fikk var halvkilos fisk. To gutter i tjueåra som hadde vært der en uke hadde fått tre fisker mellom en kilo og 1,8 kg, de hadde fått dem mellom 2300 og 0200, så jeg passet på å fiske i det tidsrommet de fem dagene jeg var der.

Stort vann med et spennende utos!

Lav vannføring på en ellers flott plass.

De tre teltgruppene forsvant etter et par dager, da dukket et nytt telt opp. Det var et par i tjueåra hvor typen fisket her inne nesten hvert år. Han snakket med en av garnfiskerne i innsjøen som fortalte at de fikk kun fisk på de garna som var satt langt fra land. Det virker sannsynlig at vannet rett og slett var for varmt.

En kulp med mye strøm, her burde det stå laks øhhh gytevandrere...

Bliss og Fiffi pleier å legge seg til å sove når jeg binder dem og skal fiske, men hissige lemmen sysselsatte dem.

Hundene tok en hel del lemmen...

Dette offeret må da være en herre?

Filtsålen på den ene vadeskoen løsnet den første kvelden. Det ble vanskelig å gå, og når jeg vadet fanget den vrengte "underkjeven" på skoen vann og jeg var nær ved å falle langflat i elva flere ganger. Jeg fikset det med en pakkreim og følte meg litt som McGyver.

Sko med åpent  Donaldnebb

Sko med lukket Donaldnebb

Får man ikke fisk, får man heller nye omgivelsene.

Noen stjeler mat fra hauken og apportprøve på Åstjern, Hadeland.

Mattyveri i Østmarka

En kveld jeg luftet hundene på en grusvei i marka, lettet en hønsehauk fra noe kratt 7-8 meter fra oss. Som alltid når noe større enn en skjære letter, beordret jeg sitt og hundene satte seg. Fiffi ble så sent ut i apport, og sannelig min hatt kom hun ikke tilbake med en varm ringdue som hauken hadde slått! Det lover godt for at hun skal bli en god jaktapportør. Bliss syntes også dette var spennende,så jeg kasta dua tilbake slik at også hun fikk lov til å apportere.

Apportprøve igjen

Fiffi hviler ut etter god innsats.

Etter forrige apportprøve hvor jeg var skuffet over vannapporten, har treningen fortsatt på det. Ikke mange apporter, men en vannapport nesten hver dag og på ulikt sted hver gang. En dag besøkte jeg søsteren min i Odalen og hun og svogeren min var behjelpelige. Svoger spilte hjelper og kastet dummien ut i vannet og søster spilte dommer. Alt sammen gikk utmerket.

Lørdag 26 og søndag 27/7 var det apportprøve igjen. Lørdag gikk søkapporten bra, men Fiffi var litt vel fokusert på kjerr og kratt (i håp om å finne en varm due kanskje?) noe som bremset søket slik at hun brukte lang tid på å finne fuglen. Det ble 9 av 10 poeng. Vannapporten var herlig, hun løp til vannkanten og hoppet ut og det gikk på skinner. Da ble det 19 av 20 poeng og 1. UK! 

Søndag gikk alt skinner! 20 av 20 poeng, 1. UK og beste hund i UK den dagen. En korthåret vorsteher fikk også 20 poeng, men pga alder ble da Fiffi beste hund, noe som visstnok er vanlig når poengsummene er like for to hunder.

Neste mål er å holde samme nivå på Østmarkaprøven 21 august.

Apportprøve Holleia

20/7 stillte jeg Fiffi på apportprøve igjen. Sist gang var det full pott på søkapporten, men null poeng på vannapporten siden hun ikke gikk i vannet. Etter det har jeg trent vannapport hyppig, og hun gikk direkte ut i vannet både på kjennte plasser og ukjente plasser. Selvom jeg var nervøs, så jeg for meg at dette skulle gå fremragende.

Vi startet med vannapport. Fiffi tuslet til vannkanten og stoppet der. Jatting med babystemme hjalp ikke, så jeg kalte henne inn og sendte ut på nytt. Denne gangen gikk hun i vannet, men det krevde mye jatting. Vel i vannet hentet hun dua og avleverte den fint, noe rakst i følge dommeren. Hun fikk 5 av 10 poeng.

Søkapporten gikk bra, hun rotet litt i et område før hun kom over i et ordentlig søk, men deretter gikk det på skinner og hun fikk 9 poeng. Summen ble 14 poeng og 3. UK.

Jeg var glad for premie, men skuffet over at vannet gikk så dårlig. Jeg har en forklaring. Det er at dette var på samme plass hvor jeg på et kurs for 5-6 uker siden ikke fikk henne ut i vannet for å apportere. Så kanskje maset og den negative mestringsfølelsen har blitt knyttet til denne plassen.

Videoen under viser en vannapport noen dager før prøven. Det er ikke mye som tilsier at denne hunden skal stoppe ved vannkanten noen dager senere.

Ørretfiske i Rørosfjella

Så stille kan det være i fjellet.

I fjellene rundt Røros og Femunden er det tallrike vann og elver. I fjor leide Isenkramfiskeren og jeg en hytte som lå inntil flere vann, deriblandt to små vann hvor vi hadde gode fangster. Isenkramfiskeren fikk langt flere enn meg, men jeg var allikevel godt fornøyd med en flott fjellørret på 1.3 kg på tørrflue under en vårflueklekking.

Flott fisk på tørrflue i fjellet!

Mens vi var der var det flere andre som fisket i disse vannene og fikk fine ørreter. Litt betenkelig var det, hvor mye fisk kan det egentlig være i disse vannene? De fleste som fisket der var nok først og fremst turfolk og tanker om begrenset uttak og fang- og slipp tror jeg ikke de hadde. Allikevel, vi måtte prøve der igjen. Vi hadde leid hytte, slik at vi kunne bære inn øl i stedet for telt og hadde fine dager og kvelder.

Bliss og Fiffi nyter godværet. Dette er fra fjorårets tur.

Det var stille kvelder med moderate vårflueklekkinger og sparsomt med vak. Det var nok viktigere for meg enn for isenkramfiskeren som foretrekker litt vind og bølger. Vi fikk mange fisk, men ingen ordentlig store. Isenkramfiskerens største var på 750 g, mens min største var på 600 g. Om dette skyldes overfiske eller at vi bare var der til feil tid, er ikke lett å vite. Jeg tror nok vannene fiskes vel hardt. Vi hadde fisk til middag en dag og slapp tilbake de fleste vi fikk og var enige om at disse vannene skulle vi la hvile noen år før vi kom tilbake. Nå var det andre fiskere der hver dag vi var der og en av dem fikk en ørret på 1.1 kg på tørrflue. Jeg tipper han og ganske mange andre har lyst til å komme tilbake, så at Isenkramfiskeren og jeg holder oss unna har nok liten effekt på disse vannene.