Brislingparty - noen kuppa festen!

I går kveld prøvde jeg en ny "ut mot havet strand" jeg tror må være et sted sjøørreten kan trekke inn mot land om sommeren. Det er en lang rullestenstrand og med unntak av noen diskrete nes, er det få steder som peker seg ut.

Jeg fisket over flere strekninger med en reke og en oliven brislingflue. Ganske fort fikk jeg en liten smolt og jeg så en stor ørret gjøre et meterhøyt sprang, den var utenfor kastehold.

Night time is the right time...

Bliss følger en terne hun gjerne skulle ha jaget.

  Da det mørknet kom det stadig plask av småfisk her og der. Småsei jaget brisling og det var tidvis et utrolig liv, på et tidspunkt plasket det i en halvsirkel med 40 m radius ut fra der jeg stod. For alt jeg vet skjedde det i et større område, men det var vanskelig å se. Ternene og måkene koste seg, men jeg kjente ingenting. Nå var ikke sei på 200 gram målet mitt, men faderullan heller: Når de ikke nappet var jo det et tegn på at den olivenfargede brislingen ikke funka. Mange anbefaler å bruke noe som skiller seg ut når det er mye av et byttedyr for fisken, og da jeg satte på en 
chartreuse og hvit teppesild ble seien interessert. Det ble sei i så og si hvert kast og omsider en sjøørret på ca 700 g. Etterhvert ble jeg lei av å dra sei, men da var det fascinerende å gå langs land. Det var et belte på omtrent en meter med brisling som prøvde å gjemme seg bort.

Desperate brislinger langs land.

Den øverste tok flere dusin sei, den nederste ble oversett.

Fiffi nyter utsikten.

Sjøørret på Sankt Hans aften

Turen gikk til den åpne Østfoldkysten ved Moss. Her er det flere lovende strekninger enn jeg har rukket å sjekke ut. Denne kvelden gikk jeg for et sted jeg har vært før, en langgrunn rullestensstrand som ender i en odde hvor det er mer "bergete" og dypere. Siden det er langgrunt og mye tang, fisket jeg med flyteline.

Langs rullestensstranda fikk jeg en smolt på 20 cm og hadde kontakt med noe som kunne ha vært en fin ørret. Ellers var småseien på hugget og en og annen hang fast på flua. På odden fisket jeg en stund før det dundret på noe som dro ut løslina med en gang. Først tenkte jeg at jeg hadde kjekset en horngjell, men da bestemte fisken seg for å hoppe og vise at den var en fin ørret. Etter litt hopping og "inn og ut" kom den i håven, en fin sjøørret som jeg ville anslå til 1,3-1,4 kg (vekta lå i en annen sekk...).

Flua var en oliven og hvit brislingsak, og det stemte ganske bra med hva fisken hadde mesket seg med. 

Etter dette hadde jeg ikke kontakt med flere ørreter, men derimot 200 grams sei på hvert kast.

Denne ærfulgfamilien vat ivrige på å overta odden da jeg tok kvelden.

Vannapport igjen

Bredder er varierte! Jeg prøver å trene vannapport like variert. Dette er fra en treningsøkt fra et typisk myrtjern. Bredden består av myr, og på kanten er det brådypt. Jeg synes Fiffi håndterer det bra, litt forsiktig før hun kommer seg ut i vannet. Det er artig å se hvor trygg hun virker med tanke på at for tre uker siden stoppet hun ved vannkanten og ville ikke ut, selv om det var langgrunt med hard bunn. Bliss er langt mer nølende og hadde jeg stått lenger unna, slik man skal i AK-prøver, er jeg ikke sikker på at hun ville kommet seg uti.

Avlevering

Fiffi kan ha det med å slippe apporten. Det er mange råd om hvordan rette på det. Teknikken jeg har valgt å bruke, er å la henne plukke opp dummyen og så friste med godbit. Hvis hun slipper, tar jeg bort godbiten. Hvis hun holder til jeg sier slipp, blir det godbit. Jeg trener også på at jeg skal kunne føre en hånd under dummyen uten at hun slipper.

Vannapport

Fiffi er en god apportør på land. Siste helgen i mai var vi med på apportkurs med Norsk Münsterländerklubb i Sørlia. Fiffi hadde søkapporten inne, så det ble mest fokus på vannapport. Hun var vanskelig å få i vannet. Jeg lekte med henne, bar henne ut og lot henne svømme og lekte ved at vi løp frem og tilbake over en vik.

Etter kurset var det en apportprøve. Fiffi fikk 10 poeng på søkapporten, noe jeg var veldig fornøyd med. Da det var tid for vannapport, stoppet hun ved vannkanten og det var det.

Vel hjemme var det så å trene vannapport i en grunn og varm pytt og etterhvert gikk det bra. Nå trener vi mye på  varierte steder og filmen under viser trening hvor bredden er bratt, men vannet er ganske langgrunt med steinete bunn. Fiffi går forsiktig i vannet første gang, og deretter mer resolutt. På slutten ser vi seks år gamle Bliss som her ikke viser sin største iver. Ellers merker jeg meg at rosen fra meg nok bør reduseres.

Sommeren så langt

Noen fridager har det blitt i skogen.  Nasjonaldagen ble tilbragt i Østmarka med flott vær.

En 7oo grams ørret lot seg friste av en tørr maur.

Øystein fikk også en fin en, litt over 800 g .

En uke senere var jeg ved Skålsjøen i Østmarka hvor en forbipasserende vandrer søkte ly under tarpen før han vandret videre.

Så i Pinsen ble det tid for Romeriksåsen. Vi håpet på vespertinaklekking og maursverming, men på tross av flott klekkevær var det moderat aktivitet.

Konsulenten nøyde seg med dagstur, jeg og hundene tok et par overnattinger

På dag to vandret jeg omkring og speidet etter vak, men de var få og utenfor kastehold. Godt ut på dagen når jeg lunsjet foran teltet var det en ørret som vaket på kastehold. Den vaket litt her og der før den tok mauren min.

Flua var en stor maur med parachute og foam, den flyter og flyter. Ørreten hadde spist 5-6 flyvenmaur og omtrent like mange vårfluelarver.

Selfie fra et nærliggende tjern, Prestkona. Her var det liv! I løpet av 40 minutter fikk jeg to ørreter og hadde på tre til. Alle var omtrent 20 cm lange....